Del 2: møte med familien

Buss: rundt klokken 07.30 måtte jeg stå klar for å dra med bussen. På bussen fikk vi med oss en pose med frokosten vår(og lunsj) som bestod av litt av hvert: to baguetter med uvante oster etc, en liten juicekartong, en pose med det ristede brødet som så ut som kjeks, en type kjeks. På turen fra hotellet og inn til Roma var spennende, men jeg var veldig trøtt. På turen satt jeg med ei jente fra Norge, uheldigvis ble hun syk på turen inn mot togstasjonen, så for oss ble turen veldig pratetom for å si det sånn.

Etter vi hadde ankommet togstasjonen ble vi "satt" inntil en vegg hvor vi måtte vente i en time, en time jeg brukte på å sove og spille Bubbletown. Kjedelig med andre ord. Da vi endelig fikk lov til å gå til toget vårt, som virket sinnsykt langt unna med tanke på at kofferten min hadde en del overvekt, samlet vi oss og gikk som noen kyllinger som fulgte hønemor ut i dammen, bare at her var det mange folk.  Da vi alle sammen hadde kommet oss trygt inn i toget ble vi møtt med uttalige komplikasjoner når det kom til bagasjen vår, spesielt min :S det endte opp med at min koffert ble satt i midten, mens jeg nesten ble sittende i fosterstilling siden den tok så mye plass. De jeg endte opp i samme kabin med var en jente fra Tyskland, en gutt fra USA, en gutt fra Guatemala og den siste gutten vet jeg ikke hvor var fra.  Det var en virkelig hyggelig togtur og alle stirret ut av vinduet for å ta bilder av nesten alt som vi suste forbi.

Da det var tid for å gå av toget var vi spente alle sammen, jeg gikk av med ei jente fra Hungaria, Hong Kong og en gutt fra Chile. Disse er de som er i nærmiljøet mitt: Livorno.

Vi ble møtt av vertsfamilier, frivillige fra AFS og t.o.m en journalist. Jeg hadde ikke sett noe bilde av hvordan vertsforeldrene mine så ut, så jeg gikk bort til de frivillige og spurte om det var mine vertsforeldre, noe de åpenbart ikke var, mine var bare litt sene siden de måtte kjøre i over en time for å komme til Livorno. Etter 5 minutters venting møtte jeg vertsfamilien for første gang, jeg fikk et kyss på kinnet av Mama og en stor klem av vertssøsteren min, det var virkelig koselig. Etter et samlet bilde av utvekslingsstudentene og familene gikk vi hver for oss, jeg med min familie, de andre med sine.
Det første vi gjorde var å sette oss ned å spise på togstasjonen før vi måtte dra tilbake. Jeg var veldig nervøs for jeg visste ikke hvor mye engelsk søsteren min kunne, men hun virkelig imponerte meg med tanke på at hun hadde skrevet at hun ikke kunne noe engelsk til meg før jeg reiste. Jeg var skikkelig glad for å endelig være med vertsfamilien min :) vertsmoren min kan ikke engelsk så fortsatt i dag, en måned etter jeg har ankommet, er det fortsatt litt vanskelig å kommunisere, men jeg kommer nærmere og nærmere for hver dag som går. Jeg husker på dag nummer 2 at jeg ga meg selv en motivasjon for å lære språket, jeg vil kunne forstå Mama og snakke med henne i løpet av året.

De første dagene gikk fort unna med noen turer på stranda og noen turer ute med vertssøsteren min og hennes venner, veldig fin velkomst. Jeg begynte ikke på skolen før tre dager etter jeg hadde kommet til Piombino, noe som var veldig fint for meg, jeg trengte å hvile litt etter dagene med reising og camp.

Skolen:
Første skoledag var jeg virkelig nervøs, jeg ankom i italiensktimen til klassen min. Jeg følte meg virkelig som en liten jente(hadde på en rød liten kjole), manglet bare noen musefletter, neida. Men jeg tror jeg opplevde noe av det mest ubehagelige jeg noen ganger har opplevd: å ha noen snakke til deg på et språk du ikke kan, klassen ler, og du klarer ikke helt å tolke hvilken type læreren var. Heldigvis var vertssøsteren min med meg og min assisten, så litt oversettelse mottok jeg, men ikke alt, noe som var egentlig like greit x)

etter første skoledag har alt gått i ett, livet har gått opp og ned, men har for det meste hadd det topp. I starten gikk jeg ut nesten hele tiden med vertssøsteren min, men etter hvert begynte jeg å være mer og mer hjemme siden ingen av vennene fra skolen går ut på hverdagene, men jeg vil dra ut! jeg vil ikke at vertsfamilien min skal tro at jeg er en person som bare sitter inne hele tiden for at hun er redd for å snakke eller prøve ting, det er bare at jeg så gjerne skulle ønske at det ikke var så mye lekser på skolen slik at folk har tid etter skolen til å finne på ting, men nei. huff. neida, ting ordner seg sikkert på den fronten snart + jeg har fått skrevet meg inn på et treningssenter :)

Etter jeg har ankommet Italia har jeg lært meg og være litt mer tålmodig, tørre å slippe seg litt mer løs, jeg har faktisk klippet håret mitt kort( jeg vet ærlig talt ikke lenger om jeg liker frisyren eller ikke, men ingenting å gjøre med det, feste på hair-extensions vil være en større katastrofe x). å ja, jeg har merket forskjeller, jeg har hatt mine aha-opplevelser, but that is all a part of being an exchange-student.
 Jeg stortrives nå og gleder meg til neste uke da jeg kanksje skal på en sjokolade-festivlal, iiiiiik, spennende! :D
ps: har faktisk gitt meg ut på noe som kommer til å ta nesten hele året, jeg har begynt å lese en italiensk bok og oversette, noe som faktisk hjelper en del på forståelsen og læringen av språket, begynte i dag og har kommet til side nummer 2! wow, det er langt igjen, men det er en start. Håper boken er spennende ;

that's all for today;
skrives