Del 2: møte med familien

Buss: rundt klokken 07.30 måtte jeg stå klar for å dra med bussen. På bussen fikk vi med oss en pose med frokosten vår(og lunsj) som bestod av litt av hvert: to baguetter med uvante oster etc, en liten juicekartong, en pose med det ristede brødet som så ut som kjeks, en type kjeks. På turen fra hotellet og inn til Roma var spennende, men jeg var veldig trøtt. På turen satt jeg med ei jente fra Norge, uheldigvis ble hun syk på turen inn mot togstasjonen, så for oss ble turen veldig pratetom for å si det sånn.

Etter vi hadde ankommet togstasjonen ble vi "satt" inntil en vegg hvor vi måtte vente i en time, en time jeg brukte på å sove og spille Bubbletown. Kjedelig med andre ord. Da vi endelig fikk lov til å gå til toget vårt, som virket sinnsykt langt unna med tanke på at kofferten min hadde en del overvekt, samlet vi oss og gikk som noen kyllinger som fulgte hønemor ut i dammen, bare at her var det mange folk.  Da vi alle sammen hadde kommet oss trygt inn i toget ble vi møtt med uttalige komplikasjoner når det kom til bagasjen vår, spesielt min :S det endte opp med at min koffert ble satt i midten, mens jeg nesten ble sittende i fosterstilling siden den tok så mye plass. De jeg endte opp i samme kabin med var en jente fra Tyskland, en gutt fra USA, en gutt fra Guatemala og den siste gutten vet jeg ikke hvor var fra.  Det var en virkelig hyggelig togtur og alle stirret ut av vinduet for å ta bilder av nesten alt som vi suste forbi.

Da det var tid for å gå av toget var vi spente alle sammen, jeg gikk av med ei jente fra Hungaria, Hong Kong og en gutt fra Chile. Disse er de som er i nærmiljøet mitt: Livorno.

Vi ble møtt av vertsfamilier, frivillige fra AFS og t.o.m en journalist. Jeg hadde ikke sett noe bilde av hvordan vertsforeldrene mine så ut, så jeg gikk bort til de frivillige og spurte om det var mine vertsforeldre, noe de åpenbart ikke var, mine var bare litt sene siden de måtte kjøre i over en time for å komme til Livorno. Etter 5 minutters venting møtte jeg vertsfamilien for første gang, jeg fikk et kyss på kinnet av Mama og en stor klem av vertssøsteren min, det var virkelig koselig. Etter et samlet bilde av utvekslingsstudentene og familene gikk vi hver for oss, jeg med min familie, de andre med sine.
Det første vi gjorde var å sette oss ned å spise på togstasjonen før vi måtte dra tilbake. Jeg var veldig nervøs for jeg visste ikke hvor mye engelsk søsteren min kunne, men hun virkelig imponerte meg med tanke på at hun hadde skrevet at hun ikke kunne noe engelsk til meg før jeg reiste. Jeg var skikkelig glad for å endelig være med vertsfamilien min :) vertsmoren min kan ikke engelsk så fortsatt i dag, en måned etter jeg har ankommet, er det fortsatt litt vanskelig å kommunisere, men jeg kommer nærmere og nærmere for hver dag som går. Jeg husker på dag nummer 2 at jeg ga meg selv en motivasjon for å lære språket, jeg vil kunne forstå Mama og snakke med henne i løpet av året.

De første dagene gikk fort unna med noen turer på stranda og noen turer ute med vertssøsteren min og hennes venner, veldig fin velkomst. Jeg begynte ikke på skolen før tre dager etter jeg hadde kommet til Piombino, noe som var veldig fint for meg, jeg trengte å hvile litt etter dagene med reising og camp.

Skolen:
Første skoledag var jeg virkelig nervøs, jeg ankom i italiensktimen til klassen min. Jeg følte meg virkelig som en liten jente(hadde på en rød liten kjole), manglet bare noen musefletter, neida. Men jeg tror jeg opplevde noe av det mest ubehagelige jeg noen ganger har opplevd: å ha noen snakke til deg på et språk du ikke kan, klassen ler, og du klarer ikke helt å tolke hvilken type læreren var. Heldigvis var vertssøsteren min med meg og min assisten, så litt oversettelse mottok jeg, men ikke alt, noe som var egentlig like greit x)

etter første skoledag har alt gått i ett, livet har gått opp og ned, men har for det meste hadd det topp. I starten gikk jeg ut nesten hele tiden med vertssøsteren min, men etter hvert begynte jeg å være mer og mer hjemme siden ingen av vennene fra skolen går ut på hverdagene, men jeg vil dra ut! jeg vil ikke at vertsfamilien min skal tro at jeg er en person som bare sitter inne hele tiden for at hun er redd for å snakke eller prøve ting, det er bare at jeg så gjerne skulle ønske at det ikke var så mye lekser på skolen slik at folk har tid etter skolen til å finne på ting, men nei. huff. neida, ting ordner seg sikkert på den fronten snart + jeg har fått skrevet meg inn på et treningssenter :)

Etter jeg har ankommet Italia har jeg lært meg og være litt mer tålmodig, tørre å slippe seg litt mer løs, jeg har faktisk klippet håret mitt kort( jeg vet ærlig talt ikke lenger om jeg liker frisyren eller ikke, men ingenting å gjøre med det, feste på hair-extensions vil være en større katastrofe x). å ja, jeg har merket forskjeller, jeg har hatt mine aha-opplevelser, but that is all a part of being an exchange-student.
 Jeg stortrives nå og gleder meg til neste uke da jeg kanksje skal på en sjokolade-festivlal, iiiiiik, spennende! :D
ps: har faktisk gitt meg ut på noe som kommer til å ta nesten hele året, jeg har begynt å lese en italiensk bok og oversette, noe som faktisk hjelper en del på forståelsen og læringen av språket, begynte i dag og har kommet til side nummer 2! wow, det er langt igjen, men det er en start. Håper boken er spennende ;

that's all for today;
skrives

snart en måned og Jon Chr har bursdag

ok, ok, ok. Jeg vet at jeg ikke akkurat har vært verdens beste til å skrive blogg med tanke på at dette er første gangen jeg skriver etter å ha ankommet Italia. Tenkte jeg kunne begynne å fortelle ting i en sådan kronologisk rekkefølge av det jeg husker, ønsk meg lykke til x)

9. september våknet jeg etter bare ha sovet rundt 6 timer, noe var pga at jeg var spent og noe var pga at jeg ville bruke den siste natta til å snakke med søsteren min, men hun ville bare sove : P Hele morgenen gikk i et greit tempo, jeg våknet, stelte meg og spiste frokost. Det var ikke før jeg hadde satt meg i bilen at det hele virkelig begynte å synke nedover meg, "Jeg skal faktisk reise for ett år og bo i et annet land!". Slik tenkte jeg mesteparten av turen før vi kom til flyplassen. Det var en rar følelse og endelig komme fram, nesten litt uvirkelig. Jeg visste at jeg måtte si hadet til mamma og Julie og jeg stod der med en blanding av frykt, tristhet og det å være spent, veldig splittet kan man vel si. Hele avskjeden gikk greit for seg og jeg hadde gjort klart alt for kofferten min etc. Nå måtte jeg bare vente på Sine. Etter hun ankom flyplassen gikk alt egentlig ganske raskt, vi traff på to andre utvekslingsstudenter som skulle til Portugal hvis jeg husker rett.

Etter å ha skravlet i noen minutter gikk jeg og Sine videre til gaten vår. ventetiden er en kjedelig historie så jeg bare hopper over til lettingen. Lettingen var helt surrealistisk, selv om dette flyet bare gikk til Gardemoen visste vi begge to at dette var starten på et supert år. Når vi hadde ankommet Gardemoen tok vi et fly videre til Praha med de andre norske utvekslingsstudentene som også skulle til Italia. Når vi ankom Praha var alle sultne, men nesten ingen turde å kjøpe seg noe mat siden vi ikke visste hvor mye det ville koste, er ikke hver dag man må kalkulere seg fra norske kroner til den tjekkiske. men etter å ha ganget gjennom priser fram og tilbake for å forsikre oss at alt gikk greit for seg fikk vi endelig mat og alle kunne ta seg en god og lang pause mens vi ventet for neeste fly som gikk videre til Roma. På flyet til Roma fikk jeg endelig sitte ved vinduet, noe jeg hadde mast om hele dagen (A) men ikke at det hjalp noe egentlig, for når jeg endelig fikk sitte ved vinduet var det bekmørkt -.- men men, fikk ihvertfall sett lysene over Roma den kvelden! man må tenke på positivt ;)

Da vi ankom flyplassen var det kjempevarmt og litt venting. Når vi endelig fikk vite hvordan buss vi måtte ta for å komme oss til AFS campen fikk vi endelig senket skuldrene og bare slappe av og glede oss til vi kunne komme fram og sove.

AFS CAMP:
FREDAG:
da vi ankom campen ble vi alle møtt av kjempeglade AFS- frivillige fra Italia som hadde ventet lenge på oss, da vi var det landet som ankom campen sist. vi måtte gi fra oss vår flybilett og sette fra oss bagasjen. Så fikk vi alle en sjokk-beskjed. vi kunne bare ha med oss håndbagasjen vår og ikke hovedbagasjen, så vi måtte begynne å pakke de tingene som var nødvendig for lørdagen og søndagen(avreisen til familien). Jeg som hadde vært så "smart" å tatt med meg en liten klump brunost måtte legge den i hovedkofferten min som ikke kom til å stå i et kaldt rom for å si det sånn. Jeg tror dere alle kan gjette hvordan det gikk, men sjokoladen og alt det andre holdt seg ihvertfall :) Etter å ha pakket om fikk vi alle en nøkkel til rommene våre. Jeg delte rom med to andre norske jenter som var veldig trivelige. Vi reagerte alle sammen når vi fikk smake på vannet og så hvordan sengene var redd, de to første forskjellene som virkelig fortalte oss at vi ikke var hjemme+ varmen selvsagt. Så etter en lang dag fikk vi endelig sove noen timer.
LØRDAG:
vi måtte stå opp ganske tidlig, rundt klokken 7 og spise frokost. Frokosten var virkelig forskjellig fra den vi har i Norge, her var det toast/kjeks, te, frokostblanding etc. Det høres kanskje ikke så forskjellig ut, men tro meg, det var faktisk en stor forskjell x) Etter frokosten dro vi til et stort utendørstelt som vi senere på kvelden skulle kommme tilbake til, men først ventet orienteringen. Vi ble delt opp i små grupper med folk fra hele verden, i min gruppe var det folk fra USA, Ungarn, Kina etc. alle var skikkelig trivelige. Selve orienteringen er ikke så mye å snakke om egentlig, den gikk bare ut på forventninger vi, vertsfamilien, folkene hjemme og skolen kunne ha etc, og masse annen nyttig informasjon : )
I løpet av den dagen fikk vi lekt masse, spurt masse og snakket med med mange folk fra andre steder i verden.
middag: under middagen satt jeg ved et bord med noen av de andre norske og en annen mann som viste seg å være viseredaktør i AFS Intercultura, tror jeg. Han var en kjempetrivelig mann og lærte meg at man aldri spiser brød med pasta, en viktig leksjon. Når han sa det innså jeg hvor mye jeg kom til å savne å spise brød og norsk mat, men så begynte jeg å tenke på at "hey, dette året får du jo spise italiensk mat, ikke alle som får gjøre det hver dag i et år!" og tanken gikk bare videre derfra.
Senere på kvelden traff alle utvekslingsstudentene og de frivillige hverandre i det store utendørs-teltet. Det var ikke før da jeg så at mannen vi hadde spist middag med var den som skulle holde en velkomst-tale for oss alle sammen. De øyeblikkene han snakket vil jeg aldri glemme, satt med en klump i halsen hele veien, og jeg kjente at det var en setning jeg aldri ville glemme.
" This is the start of your freedom, this is your start of the rest of your life, this is the start of your life. It is going to be the best and toughest year of your life." "when you arrive your family tomorrow, you are alone, no one know you, you don't know the language, there is only you"
det er tøffe ord å høre fordi jeg visste at når han sa det at det var sant og at det ikke kom til å være en dans på roser, men alt ville være verdt det. Tror da at jeg for første gangen i livet mitt har kjent en såpass æresrespekt, hvis man kan kalle det det, for en person før. Kommer til å huske det hele dette året og kanskje resten av livet, det er ikke noe jeg vil glemme akkurat.
Etter han var ferdig med å tale begynte han å rope opp navn, 1 fra hvert land, for et prosjekt. Jeg tror alle var litt spente med tanke på at ingen visste hva det kunne være. Han fortalte at en av grunnleggerne av AFS hadde bursdag i slutten av oktober og at han ville at en representant fra hvert land skulle si "gratulere med dagen" på sitt eget språk. en fantastisk ting å gjøre. Jeg elsket det!
etter en super kveld gikk jeg for å legge meg, neste dag kom til å være en spennende dag, første møte med familien min for ett år!
Søndag:
siden alle utvekslingsstudentene måtte ta forskjellige busser, måtte vi stå opp på forskjellige tidspunkt, noe som gjorde det nesten umulig å sove sammenhengene i mer en 4 timer. Hun ene på rommet mitt måtte stå opp klokka halv 6 eller halv 5, husker ikke helt, men noe jeg virkelig husker er at jeg ikke fikk sove etterpå og jeg skulle opp litt senere enn henne for å si det sånn, men verst var det vel for den siste jenta på rommet som ikke måtte stå opp før kanskje 4 timer etter hun første dro, må være kjipt å bli stjelt fra den søvnen.
men jeg bare gjorde meg klar og tok på mæ en gul t-skjorte vi hadde fått fra AFS for å ha på oss når vi traff familien, grunnen til at den var gul var at hvis noen mistet hverandre på togstasjonen kunne alle se hverandre siden vi alle gikk i knasj.

Del 2, må jeg skrive senere siden jeg skal ut nå, til Piombino sentrum :)
Men jo! Jon Christoffer, gratulere så mye med dagen din, håper du får en super dag og at dagen blir slik du ønsker den skal være og at solen titter fram for deg i dag <3
Ciao, skrives

Vertsfamilie!

I går fikk jeg en etterlengtet beskjed anngående min framtidige vertsfamilie i Italia!!!
Hitill har jeg ikke visst hvor jeg ender opp hen i Italia, men nå som vertsfamilien er på plass har jeg fått svaret: PIOMBINO


litt fakta anng. Piombino:
innbyggere: 35000
ligger tre timer nord for Roma i Toscana, nært Pisa.
max temp om sommeren 35°C og minimum om vinteren -3°C, så det er så og si varmt året rundt!

byen ligger ved kysten og ser veldig idyllisk ut, det første som poppet opp i hodet mitt når jeg så det første bilde var at det var som en blanding av gresk og italiensk historise. (som i senere tid har blitt litt bekreftet av at grekere faktisk hadde angrepet byen flere hundre år siden, kanskje litt av den greske kulturen påvirket Piombino?)  hvem har vel noe i mot en blanding av Italia og Hellas? :)
Jeg gleder meg mer enn noen gang til å reise ut og oppleve spennende kultur og fantastiske mennesker :D

Jeg skal dele rom med en av vertsøstrene min, har tre vertsøstre der, men bare den yngste bor hjemme, hun er året eldre enn meg så det blir nok kjempemorsomt :D vertsfamilien min har også to katter, noe jeg syns er så gøy, med tanke på at jeg har hatt en katt siden jeg var to år gammel. So in total har jeg en vertsmor, en vertsfar og tre vertssøstre og to katter. Not bad! ;)

legger ved noen bilder av byen:

doesn´t it look amazing?

gleder meg vanvittig mye!

Jeg er fullt i gang med ferien og koser meg veldig, selv om det har vært litt sykdom i det siste. men over til noe mer gøy enn det: Søstersen har fått besøk langveis fra, nemlig USA! Noe som er veldig koslig, dette leder da til at norske og amerikanske ord flyver rundt i huset, da vi prøver å lære bort litt av språket vårt^^ Så denne sommeren kommer til å bli underholdene:)

Jeg blir nok å skrive mer nærmere avreisedatoen min(9sep), men ikke så mye i løpet av sommeren. Blir ikke å skrive da det enda ikke er så mye aktuelt å skrive om, men hva som helst kan skje ;)

Ha en flott sommer og nyt det å ikke stille kalenderen etter skolearbeid som må gjøres! :)

skrives

school,

Da var endelig Geografi- eksamen over, fikk ikke lest så mye jeg ville og endte opp med en middels god karakter. Blir å prøve å få tatt faget med en annen klasse med geografi når jeg kommer hjem fra Italia.
Det er snart sommerferie som min del hvis jeg ikke kommer opp i muntlig eksamen: TO UKER!(slutter 10.juni med undervisning, må møte opp den 16. juni for trekning av muntlig-  hvis muntlig: 23. juni, så hvis jeg ikke kommer opp er jeg ferdig 10. juni<3)
Men i gjengjeld er det mye stress før jeg kan få denne svært etterlengte ferien jeg drømmer om.
- geografieksamen
-naturfag muntlig prøve
- mattematikkprøve
- mattematikkprosjekt
- framføring i MDD- farger
- forestilling med klassen (ikke fullt så mye stress der da)
- en potensiell muntlig eksamen.

så som man kan se er det mye som skjer i løpet av de siste ukene av skolen, men etter disse ukene har jeg fri!! Helt til jeg reiser til nydelige Italia i september! <3 DA ER LIVET GODT!

Forrige uke fikk jeg noen skolepapirer som jeg skulle fylle ut for å ta med meg til skolen i Italia, sliter litt med å få disse skrevet på siden engelsklæreren min ikke er på skolen denne uken, men null stress, får vel gjort det før eller siden.

føler meg veldig godt forberedt for reisen min nå, må bare få lært meg litt mer italiensk av min kjære bror, noe jeg får masse tid til i sommer! :)

'Noe som sikkert er veldig tydelig nå er vel at jeg gleder meg og er desperat etter en sommerferie, noe jeg virkelig syns jeg fortjener, noe alle fortjener faktisk!

Vil bare ligge å sole meg og spise jordbær, grille, trene, slappe av, lære italiensk, bare leve livet!

Håper dere får det litt enklere enn meg før skoleslutt og at ferien blir fantastisk!

slenger med 2 bilder fra forrige sommer:


slo harald i å skyte på blink! weeehooo



"Namnet- Jo Fosse" et stykke jeg spilte med teatergruppen min på kulturskolen før sommerferien i fjor, kjempemorsomt!

skole skole skole......

Sitter nå på skolen med Ane og Ricke, kjempekos! <3 vi har akkurat fått en skriveoppgave innenfor bioteknologi der vi skal diskutere etikk etc, blah.... har allerede begynt så tar meg litt tid til å skrive på bloggen.
Midt inni denne nyheten om oppgaven, begynner tankene mine å surre rundt anngående hvordan skolen i Italia blir. Blir jeg å lære språket fort, sakte? Kommer jeg til å takle at det er 6 dager skole i uken? Er skolene i Italia på et veldig høyt nivå? :S
Kjenner det på meg at nervene begynner å komme, både de positive og negative. Hvordan kommer året mitt til å bli????? Jeg nærmest dør av spenning på å få svar på dette, selv om ingen kan gi meg en fasit.

Jeg skal også opp i eksamen i Geografi om noen uker, framgang: kapt. 4 !!!!!

Skoleåret her har vært så stressende at når jeg endelig får tiden til å sette meg ned å øve på geografien er all energien min borte -.-

Får håpe at jeg får lest meg gjennom alle kapitlene før eksamen, eller så må jeg ta det opp igjen etter året i utlandet.

MYE Å HOLDE STYR PÅ.

Men heldigvis er jeg i verdens beste klasse som jeg er utrolig glad i <3 Kommer virkelig til å savne 1MD mens jeg er ute å reiser, men i tredje kommer jeg tilbake for fullt med nye opplevelser i bagen og et rykende ferskt Italiensk vokubular. (bare i en almennklasse på samme skole)

Ane, meg og Ricke<3

PS: Ricke har bursdag i dag, 17 år og greier!! HIPP HIPP HURRA!!

håper du har en fin dag videre,

Skrives

ja, da var vi igang!

Har akkurat kommet hjem fra AFS preorientering, noe som var kjempemorsomt! Traff mange nye folk og latteren trillet, ihvertfall fra min side. Mens vi var der var det mye forskjellig og bra informasjon som ble gitt.
Hva kunne vi forvente oss, hva kunne vertsfamilien forvente av oss, hvordan kunne vi finne en bra balanse mellom fritid og skole mens vi var der, samt regler etc etc.
Jeg må virkelig si at denne helga har gjort meg mer bevisst selv på at jeg virkelig skal dra til Italia for et helt år! Sykt å tenke på.
¨
På leiren fikk vi muligheten til å treffe og snakke med andre som skal reise ut til høsten. Det var så koselig, alle kom godt overens og programmet var greit og komme seg igjennom. Må si at jeg lærte mye på leiren og er MYE mer forberedt nå enn før fredagen. Så nå er det bare å se fram til avreisen!

Skrives